Deloppgave 3.5 Problemstilling: Løsning

Søkestrategi:

Hvordan finne svar på problemstilling:

Vår problemstilling er som følger:

Hvordan har det seg at Aristoteles og de andre store filosofenes lære blir husket og fremdeles setter sine spor i hverdagen flere hundre år etter det ble skrevet? Var de gamle greske filosofene forut for sin tid, eller er det vi som henger oss opp i fortiden?

For å prøve å besvare denne har vi tatt utgangspunkt i ”Enkel søkestrategi for internettsøk” (UiB) gjort følgende:

Klarlegg problemstillingen

Gå til emneoversikter/”portaler”

Bruk søkemotorer

basert på hva som er mest aktuellt for deg kan følgende sider være til hjelp:

- Bibseys Ask

-Atekst

-NORART

-Idunn

-Google Scholar

Kildekritikk

Vi prøvde å ha en litt ”åpen” problemstilling. En som kan ha flere riktige svar, og som vi ville tro var noe andre har prøvd å finne svar på før oss. Dette slik at vi muligens kan finne tekster ol. som andre har skrevet slik at vi har noe å gå ut i fra.

Altså finne noe som er aktuelt for denne problemstillingen.

Jeg søkte på flere forskjellige søkemotorer, men siden jeg letet etter dokumenter på norsk, var treffene nokså like.

De dokumentene som jeg fant inneholder nokså like besvarelser på hvorfor vi lærer om filosofi.



Svar på problemstilling:

Filosofiens lære er nokså intergrert i høyere utdanning i Norge.

Formålet med Ex.Phil er “å gi et overblikk over de mest grunnleggende forutsetninger for debatter omkring kultur, samfunn, vitenskap og teknologi. Dette gjøres gjennom en bred historisk og systematisk innføring i filosofiske, etisk-politiske, argumentasjonsteoretiske og vitenskapsteoretiske emner.” (NTNU)

Det stilles ikke spørsmål ved hvofor noen velger å surre rundt i filosofiens verden. Det kan jo være interessant hvis man liker sånn. Men hva er hensikten med å holde filosofiens ideèr i live?

Filosofi er ikke en relgions lære, selv om den på mange måter tar for seg kjente personers oppfattning av gud gjennom tidene, og i 1997 ble filosofi en del av KRL undervisningen i den videregående skolen.

Daværende utdanningsminister Kristin Clemet omtaler her filosofi slik:

«Departementet vil sikre at barn og unge får en grunnleggende innføring i og erfaringer med problemstillinger og metodisk tilnærming som inngår i fagområdet filosofi» (UFD, 2004).

Men problemstillinger og metodisk tilnærming er noe som blir dekket via en rekke andre fag på skolen, så nytt er det ikke.

”Filosofien er i stand til å tale til den enkeltes erfaring på samme måte som god litteratur gjør det. Den støtter den enkelte student i hans eller hennes forsøk på å skaffe seg klarhet, oversikt og sammenheng i sitt eget liv og sin egen livsførsel.” (UiT)

Dette høres jo veldig flott ut, men det gjør ikke rede for hvorfor selve undervisningen inneholder læren, eller kunnskap om læren, til mennesker som levde på en tid som var så anderledes fra vår egen.

Konklusjonen fra min søken etter svar på ”Hvorfor” må være denne:

Konseptet filosofi er meget fint. Det gir oss en anledning til å undre og ”filosofere”.

Og et fag må selvfølgelig fylles med innhold, altså et pensum.

Jeg har ikke lest eller hørt noen argumenter om hvordan Sokrates lære er viktig, eller at det han sa faktisk har noe for seg. Det eneste som kommer frem i tekstene jeg har funnet er at det Sokrates gjorde, altså filosoferingen, er viktig, ikke hva han kom frem til.

Og da ut i fra agrumentene jeg har funnet for hvorfor filosofi er en så viktig del av skolen, har jeg kommet frem til at hensikten med filosofi i skolen ikke er selve ”læren”, men det å lære å tenke selv. Filosofere om du vil.